En stille stund med mor – dødsleiet i nyere norsk skjønnlitteratur

Døden og dødsleiet er et sentralt motiv i kunst og litteratur. For den allmenne leseren, men også for helsepersonell og forskere, kan litterære fortellinger bidra til økt forståelse for det å leve med sykdom, være døende og dødsleiet. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke hvordan dødsleiet fremstilles i de tre norske romanene Selveiersanger (2021) av Marianne Marthinsen, Mor om natten av Niels Fredrik Dahl (2017) og Nåde av Linn Ullmann (2002). Vår lesning kan karakteriseres som fenomenologisk og erfaringsnær. Det innebærer at lesningen er preget av hva romanene vekker i oss. De tre romanene synliggjør hvordan et dødsleie alltid inngår i en større livsfortelling. Videre utfordrer de tre fortellingene kulturelle idealer om den fredfulle døden og forestillinger om forsoning og tilgivelse. Skjønnlitteraturen treffer og utfordrer antagelser om døden og dødsleiet på andre måter enn helsepolitiske målsettinger og helsefaglige idealer og retningslinjer.