Konstruksjoner av «partnerskap» i universiteter og høgskolers samarbeid med skolesektoren

Universiteter og høgskolers samfunnsoppdrag inkluderer støtte til profesjonsutøveres læring i arbeidslivet. I lærerutdanningen organiseres slikt arbeid i økende grad innenfor rammene av en partnerskapstenkning der høyere utdanningsinstitusjoner og skolesektoren inngår i et forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling. Imidlertid viser forskning at partnerskap mellom universiteter og skoler kjennetegnes av flere utfordringer. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i at slike samarbeidsrelasjoner vil formes av hvordan ideen om partnerskap begrepsfestes og operasjonaliseres. Et empirisk spørsmål er hvordan ulike faktorer påvirker konstruksjoner av partnerskapsbegrepet, og hvordan slike konstruksjoner posisjonerer universiteter og høgskolers rolle i partnerskapene. Vi analyserer hvordan partnerskapsbegrepet formes gjennom aktivitetene til et nasjonalt nettverk for universiteter og høgskoler som inngikk i en satsing på lokal kompetanseutvikling i skolesektoren. Nettverket skulle bidra til en felles forståelse av partnerskapsbegrepet i universitets- og høgskolesektoren og var dermed en fruktbar arena for empiriske analyser. Datamaterialet består av observasjonsdata fra nettverkets samlinger komplementert med dokumenter og intervjudata. Teoretisk trekker vi på sosialpraksisteori og posisjonerer partnerskapsbegrepet som et kunnskapsobjekt som utvikles i samspill med institusjonelle praksiser. Analysene viser at konstruksjoner av partnerskapsbegrepet er sammensatte og formes av politiske, organisatoriske og epistemiske rammebetingelser. Forskningsbasert kunnskap får en relativt beskjeden rolle i utvikling av forståelser av partnerskap.